FORSØKSGÅRDEN

Staur er en levende gård med en kjent historie tilbake til 1400 tallet. Gården er i dag eid av staten ved Landbruks og Matdepartementet og har et areal på 1000 dekar. Gårdsbruket drives som forsøksgård hvor vi har ett tett samarbeid med Graminor som drifter feltene i vekstsesongen.
Forsøksarealene kan variere mellom 200 til 350 dekar i året. De øvrige arealene benyttes til grasproduksjon som skal gi  for til oksene på teststasjonen til TYR, og egen korn, erter, frø produksjon.

HISTORIKK

EN LEVENDE GÅRD

Staurs fokus på avling og resultater startet alt for mange hundre år siden.

Avling og husdyrhold

ÅR

1669

1723

1866

2010

2015

Korn sådd, tønner

18

21

38

22 kg/da

22 kg/da

Korn avling, tønner

70

98

311

560 kg/da

840 kg/da

Hester

5

8

8

6 på beite

6 på beite

Kyr

20

38

30

80 (tyr)

80 (tyr)

Svin

4

-

-

-

-

Sauer

-

-

16

76 (nsg)

76 (nsg)

Areal, nydyrkning

ÅR

1866

1900

1939

2010

2015

Dyrket jord, dekar

195

450

600

840

830

(justerte kartreferanser)

Naturlig eng, dekar

300

-

-

40

40

Skog og beiter, vei/park/annet dekar

230

300

400

120

120

SUM AREAL

725

750

1000

1000

990

Klikk her og bla i brosjyre fra gamle dager.

Staur har i dag et areal på 1000 dekar. Av dette er ca. 840 dekar fulldyrket, resten er strand og beite, park og hage, gårdstun og veier.

Jord
Jorda er typisk morenejord og svært steinrik, særlig i skiftene ned mot Mjøsa. I Mjøstraktene er morenejorda for størstedelen blitt til av de kambro-siluriske bergarter med skifer og kalkstein som utgangsmateriale. Slik jord er gjerne kalkrik og inneholder mye finmateriale. På Staur er jorda noe mer leirholdig og ikke så moldrik som en oftest finner den på Hedmarken, men ellers er den dyp og næringsrik. Skiftene er jamt over store og velarrondert. 

Klima
Klimaet på Hedmarken ligger vel til rette for en intensiv jordbruksdrift. Den gjennomsnittlige døgnmiddeltemperaturen for mai-september ligger omkring 13 °C. Dette tilfredsstiller varmekravet for de fleste aktuelle jordbruksvekster som dyrkes her i landet. Nedbøren for vekstperioden (mai-september) ligger normalt omkring 320 mm. Det kan være i minste laget, og særlig på forsommeren er en ofte utsatt for kortere tørkeperioder. Tallene fremkommer fra Staurs egen værstasjon med daglige registreringer fra 1960 frem til årtusenskiftet. 

Geografi og klima (kilde : Wikipedia)
Stange har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintre, varme somre og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Staur forsøksgård (153 moh.)

Text

Jan

Feb

Mar

Apr

Mai

Jun

Jul

Aug

Sep

Okt

Nov

Des

År

Temperatur (°C)

-7.2

-7.6

-2.8

2.6

9.0

13.8

15.1

14.1

9.8

5.2

-0.7

-5.1

3.9

Nedbør (mm)

34

25

24

26

40

56

68

66

57

51

43

35

525

Stange har norgesrekorden for høyeste målte temperatur i august. På Staur forsøksgård ble det målt 35,0 grader 6. august 1975. Dette er også den absolutte varmerekorden for Hedmark fylke.
Les mer om dette under FORSØKSGÅRDEN.

FORSØKSGÅRDEN

Kornforsøkene
Forsøksavdelingen i Statens Kornforretning ble opprettet i 1930. I arbeidsprogrammet het det at forsøksavdelingen i første rekke skulle ta opp til undersøkelse spørsmål som har:

- Betydning for å bedre kvaliteten på det norske kornet.
- Betydning for kornets utnyttelse til mat og fôr.

Det skulle med andre ord drives forsøk med dyrking, høsting, tørking og lagring. Arbeidsprogrammet er etter hvert utvidet og spenner i dag over et relativt vidt felt. Til å begynne med fikk forsøksavdelingen alt sitt prøvemateriale fra spredte felt på forsøksgårder, landbruksskoler og private gårder. Først fra 1947 fikk Kornforretningen sin egen forsøksgård Hagan i Bærum med ca. 50 dekar innmark. I 1960 ble Staur gård i Stange kjøpt til forsøksgård for Statens Kornforretning, og nå er så godt som all forsøksvirksomheten konsentrert der. Dette gjelder både korn- og oljevekstforsøkene og husdyrforsøkene. 

Dyrkningsforsøkene
Det har vært mange forskjellige dyrkningsforsøk i korn og oljevekster på Staur. Antall enkeltforsøk og parseller varierte en del fra år til år. Normalt gikk de større forsøksseriene over tre eller flere år. Antallet forsøksparseller har variert mellom 2000-3000.

Klikk her og bla i brosjyren fra 1985.